"my cat died, and now i am about to sink into a great depression :<<<<< CRY MOAR!!

Jeg satt nede i stuen og hørte på min egen livshistorie; hvordan og hvorfor alt gikk galt og alt det der.

Jeg får veldig lyst å dele problemene mine med noen, men kommer på at jeg ikke har noen å dele alle problemene med, og det å skrive på bloggen sin om alle problemene sine er jo noe veldig mange driver med, men ikke jeg tenker jeg.

Jeg føler at jeg bør heve meg over alle som gjør slikt fordi jeg syns det er tåpelig å legge ut om seg selv på internett.

Alle disse problemene man kan lese om over alt er kanskje tåpelige eller patetiske kan man jo tenke, men problemer er de fremdeles.

Hvorfor skriver folk om problemene sine på blogger? håper de kanskje at noen der ute verden leser akkurat deres bloggpost og skriver tre-fire linjer med visdomsord som kommer til å forandre verden deres?

Jeg har ofte hatt lyst å dele alle mine problemer med "alle" som leser denne bloggen, men biter meg selv i tungen og tenker: nei, jeg har ingen tro på at å skrive om dette kommer til å hjelpe med noe, og det eneste jeg oppnår er å gi for mye innblikk i min hverdag og det jeg sliter med til folk som kanskje ikke har noe med det å gjør uansett.

Man blir sårbar av å dele for mye med for mange, men det er vel en form for ekshibisjonisme som driver folk til slikt.

Jeg tror ikke det kan gagne disse problem-bloggerne noe særlig å fortelle alt om seg selv rett og slett på grunn av internett brukeres vanvittige ondskap.

Som de fleste vet har jeg lenge vært en aktiv bruker av internetts fantastiske verden, og jeg har gjort en viktig observering; folk er onde som djevler når de kan holde seg anonyme!

(ikke prøv dere på slikt her, IPen blir logget her og jeg kan finne ut nøyaktig hvor du bor)

Dette er en av "skillsene" man etterhvert lærer seg av for mye sitting forann pcen, en veldig hjelpsom en vel og merke.

Jeg ønsker gjerne at andre mennesker skal delta og forstå hvordan jeg ser på verden, hvordan jeg oppfatter ting og hvorfor jeg oppfatter de på en slik måte.

Jeg føler som alle andre mennesker at på de tingene eller punktene om du vil, jeg føler meg sterk på, ja der har jeg noe nyttig å bidra med, jeg føler som alle andre at jeg kan gi innsikt i viktige ting til andre mennesker, men føler ofte at jeg mangler noen å dele alt med.

Derfor vil jeg fra nå av skrive litt mer på denne bloggen om ting jeg tenker på, men jeg vil prøve å holde meg unna mine egne personlige problemer, og heller ta opp mine tanker om mer sammfunnsrelaterte ting, ikke vet jeg helt hva enda, men slikt finner man jo ut i øyeblikket. Yo.