Ut

I dag skal jeg ut og drikke. det blir gøy! tjohooo!

her er masse bilder av Leet ting.. :) enjoy!

http://www.angelfire.com/sc/scottnz/1337.html

Dungen - Ta Det Lungt (å fy faen jeg gleder meg til Roskilde nå!)

Klokken er 04.24 og jeg har skrevet en slags gjennomgang av "Dungen" sitt album "Ta Det Lungt"

For ca. to timer siden satt jeg ute på altanen og chillet da jeg bestemte meg for å skrive ned på en måte hvordan låtene er. jeg vet ikke om noen andre enn meg får noe ut av det, men jeg bestemte meg nå for å skrive det ned uansett.

Så tenkte jeg, hvorfor ikke poste i bloggen, and here you go.

Nesten all musikken til Dungen ligger på Spotify.

Dungen har de siste to - tre månedene blitt mitt desiderte favorittband.

jeg hører knapt på noe annet fordi ingenting klarer å måle seg, and as such is, an obsession was born.

Gustav Ejstes - Lyrics, Music, Vocals, Guitar, Bass, Drums, Keyboards, Fiddle, Flute
Reine Fiske - Electric Guitar on tracks 1-5, 7, 8, 10, 11, and 13, Bass on tracks 5, 8, and 13, Percussion on track 10
Fredrik Björling - Drums on tracks 1 and 3, Percussion on track 8
Henrik Nilsson - Bass on tracks 1 and 3
Aron Hejdström - Saxophone on track 5
Lars-Olof Ejstes - Fiddle on tracks 4 and 10
Anna Karin Palm - Vocals on track 12
Tiaz Gustavsson - Percussion on track 10
Frew Elfineh Taha - Voice on track 5

(kopiert fra Wikipedia, så man vet hvem som spiller hva. legg merke til at ingen av de andre musikerne er med på låt 6, Ta Det Lungt)

Panda:

låten begynner med en liten intro, men fyrer løs med verset før det blir en altfor lang intro.

bass og piano samspillet i verset forteller nesten låten like mye som ordene som blir sunget.

sint og høyt roper Gustav Ejstes mens han erklærer sin kjærlighetsorg, og instrumentene følger aktivt.

etter en gjenntagelse av verset og refrenget går låten inn i en svevende nesten melankolsk gitar"solo" før refrenget sparkes opp et hakk og kjøres på ny "alla har det inte lika bra som du".

repeteres et par ganger og låten avsluttes med et typisk Dungen type uttrukket gitar+trommevirvel.

Gjør bort sig:

starter med et lekende gitarspill og en jævla kul basslinje, verset begynner og gitaren + bassen spiller nesten ut ordene og synger på en måte med ordene til Ejstes som et ekko.

refrenget hopper ut av ingensteds og gir deg et ømt spark i ballene før låten hopper videre i samme type gitarspill som i introen bare litt lenger, og ut i neste vers følger gitaren like lekende etter ordene før et nytt refreng igjen hopper ut fra buskene og vokalen blir trukket ut i en lang sti ned mot nytt vers satt til volumnivå 11.

ekko og romklang blir satt inn hardt på vokalen som dras ut i det psykedeliske over det bankende trommer og bass før det draaaaas ut i en morsom liten outro.

Festival:

FESTIVAL!!! needs no explanation!

Lystigste låten på platen, og også en av de beste feelgood låtene jeg har hørt i mitt liv.

kassegitarriff med en fet liten trommebeat i toppen og en bass i bunnen fører deg inn i det deilige avslappende refrenget hvor det kicker inn en gitar til etterhvert og holder en chill liten greie gående.

refrenget avsluttes med en liten greie fra kassegitaren og du blir trukket inn i den mer psykedeliske delen av togreisen til festivalen, tenk landskap etc!

Etter mellompartiet kommer refrenget, og med refrenget avsluttes festivalen med et skammelig fet og catchy melodilinje. liten outro på slutten med piano.

Du E för fin för mig:

låten begynner med det som skal vise seg å være refrenget bare gjort med fiolin spilt av ejstes selv, kicker inn med et koslig vandre i byen type feeling.

Et selvgranskende refreng glir inn med sørgelig fiolinspill i tillegg til kassegitar og klapping. blannede følelser kan man si.

klappingen og bassen går men fiolinen, vokalen og gitaren blir erstattet av piano og tverrfløyte greie som er jævla fet men litt vanskelig å forklare.

tverrfløyten hopper inn i verset som følger og Ejstes korer seg selv, noe han ofte gjør og det funker som faen.

fiolinen kickstarter refrenget og erstatter tverrfløyten utover i de kommende gjenntagelsene av refrenget, plutselig stopper det meste men gitaren går fortsatt men nesten helt monotont i en stund avbrutt av kun Ejstes sin stemme spøkelsesaktig over.

Dette avsluttes etter en drøye 30 sekunder med en JÆVLIG fet jamsession man skal lete lenge etter å finne en likemann til.

Ta Det Lungt:

Platens mesterverk!

Elgitaren og pianoet spiller en jævla stilig greie til å begynne med før verset kommer.

Bridgen til refrenget i utgave av en ufattelig stilig gitargreie fyrer løs refrengets vokallinje som banker inn rett etter " TA DET LUUUUUNGT" chill for faen.

Alle instrumentene på denne låten er spilt av Ejstes selv, og han beviser at han er en forbannet fet gitarist i de to kommende gitarsoloene, mer innovativ fyr skal man faen lete lenge etter.

han blander inn svenske folketoner i alt muligrart og får det til å høres ut som noe helt eget, noe jeg er blitt ganske overbevist om at det er.

låten virker slutt men like etter en heavy gitar-feed kommer en liten pianotune med noe prating og så hører man såvidt men stigende en saksofon eller to med en piano-backing.

etterhvert dupliseres pianoet og du blir trukket ut av låten som ut av en drøm.

Det du tänker i dag är du i morgon:

herlig instrumental, vanskelig å beskrive sånne helt.

Lejonet och Kulan:

nok en instrumental, men jeg skipper den alltid hvis jeg ikke er down på å komme i skummelt humør som du vil skjønner når du hører den. jævla skummel skog den låten der.

Bortglömd:

Et Depressivt mesterverk.

låten begynner med en følelse av lengsel etter noe, men samtidig litt sint der den braser frem som en jævlig fet liten bil på vei over fjellet. kjører over en bro før den stopper på pitstop og tar seg en velfortjent sigg, så aksellereres det videre ut i refrenget.

den driver videre med typiske fete basslinjer og et fett gitarspill som følger verset ut i neste refreng og fører ut i en solo/avsluttning som sier like mye som de deprimerende tankene til Ejstes.

Lipsill:

Lipsill oversatt til engelsk betyr "Crybaby"

Merkelig men kul liten sak av en låt, vanskelig å forklare den så veldig, men den er digg.

Om du vore en vakthund:

Nok en jævla stilig jamsession som er en fryd å høre på!

Tack ska ni ha:

Instrumental på noen og tredve sekunder, vakkert lite stykke musikk.

Sluta följa efter:

Platens epos kan man si.

Hele stemningen i låten er sliten og lei, den trekker avgårde med sitt budskap "Sluta f'ölja efter!"

bedre avsluttningspor er det lenge siden jeg har hørt, låten avsluttes med gitar, trommer, bass, og piano i full blomstring der de parer seg og føder perfeksjon.

"my cat died, and now i am about to sink into a great depression :<<<<< CRY MOAR!!

Jeg satt nede i stuen og hørte på min egen livshistorie; hvordan og hvorfor alt gikk galt og alt det der.

Jeg får veldig lyst å dele problemene mine med noen, men kommer på at jeg ikke har noen å dele alle problemene med, og det å skrive på bloggen sin om alle problemene sine er jo noe veldig mange driver med, men ikke jeg tenker jeg.

Jeg føler at jeg bør heve meg over alle som gjør slikt fordi jeg syns det er tåpelig å legge ut om seg selv på internett.

Alle disse problemene man kan lese om over alt er kanskje tåpelige eller patetiske kan man jo tenke, men problemer er de fremdeles.

Hvorfor skriver folk om problemene sine på blogger? håper de kanskje at noen der ute verden leser akkurat deres bloggpost og skriver tre-fire linjer med visdomsord som kommer til å forandre verden deres?

Jeg har ofte hatt lyst å dele alle mine problemer med "alle" som leser denne bloggen, men biter meg selv i tungen og tenker: nei, jeg har ingen tro på at å skrive om dette kommer til å hjelpe med noe, og det eneste jeg oppnår er å gi for mye innblikk i min hverdag og det jeg sliter med til folk som kanskje ikke har noe med det å gjør uansett.

Man blir sårbar av å dele for mye med for mange, men det er vel en form for ekshibisjonisme som driver folk til slikt.

Jeg tror ikke det kan gagne disse problem-bloggerne noe særlig å fortelle alt om seg selv rett og slett på grunn av internett brukeres vanvittige ondskap.

Som de fleste vet har jeg lenge vært en aktiv bruker av internetts fantastiske verden, og jeg har gjort en viktig observering; folk er onde som djevler når de kan holde seg anonyme!

(ikke prøv dere på slikt her, IPen blir logget her og jeg kan finne ut nøyaktig hvor du bor)

Dette er en av "skillsene" man etterhvert lærer seg av for mye sitting forann pcen, en veldig hjelpsom en vel og merke.

Jeg ønsker gjerne at andre mennesker skal delta og forstå hvordan jeg ser på verden, hvordan jeg oppfatter ting og hvorfor jeg oppfatter de på en slik måte.

Jeg føler som alle andre mennesker at på de tingene eller punktene om du vil, jeg føler meg sterk på, ja der har jeg noe nyttig å bidra med, jeg føler som alle andre at jeg kan gi innsikt i viktige ting til andre mennesker, men føler ofte at jeg mangler noen å dele alt med.

Derfor vil jeg fra nå av skrive litt mer på denne bloggen om ting jeg tenker på, men jeg vil prøve å holde meg unna mine egne personlige problemer, og heller ta opp mine tanker om mer sammfunnsrelaterte ting, ikke vet jeg helt hva enda, men slikt finner man jo ut i øyeblikket. Yo.