Dagbladet hadde idag en artikkel om en fyr som heter Kai-Arne, som blir mobbet og er deprimert etc etc...
dette i seg selv er fryktelig, men hva er greien her?
denne gutten på 14, kler seg i mørke klær, har langt svart hår og noe som ser ut som svartmetall t-skjorter...
at noen blir mobbet for noe slikt er forkastelig, men Kai-Arne ser ikke ut til å tenkt gjennom situasjonen et sekund.
Han kler seg på en måte som han i likhet med alle andre skjønner at skiller han ut, og alle vet at slikt gir unge et påskudd til å mobbe. om han hadde kledd seg helt vanlig, kanskje han ikke hadde blitt mobbet så mye, kanskje han bare hadde vært en nobody, noe han tydeligvis ikke er fornøyd med.
Men hva er vitsen med å provosere, fremmedliggjøre seg selv med et ekstremt look og bære budskapet til band som Burzum og lignende på brystet sitt om man ikke står opp for det?
jeg mener, hvis han skal provosere, skille deg ut, osv. bør han ikke da uten tvil stå opp for seg selv? hva er agendaen din når du viser at du står for noe, men ikke tør å faktisk ta det ut i live?
Jeg vil gå så langt som å si at det er på grensen til å være patetisk at noen faktisk går ut i avisen og klager på mobbing når de selv står for et budskap som viser til det stikk motsatte.
Svartmetall handler jo om den sterkestes rett, hver mann for seg selv og hele det der.
Må unnskylde om jeg virker jævlig ufølsom, men kler du deg for å provosere eller vekke oppsikt, så får du faen meg all den oppmerksomheten du fortjener. barn og unge VET at slik som han fyren her kler seg ikke er "akseptert" og vil derfor skape furore.
Kai-Arne er en eneste stor selvmotsigelse. er man et svakt menneske men prøver å fremstå som et sterkt menneske (Dette er rent objektivt sett) men møter motgang, så legger man seg ihvertfall ikke flat, da bruker man nevene eller bedre ord.
my two cents
